Kinesisk problem nett

 

Sitter paa hotellet og irriterer meg over kinesisk nettverk allerede. Jeg kommer meg ikke inn paa bloggen min, fordi nettet vil ikke aapne siden min. Klarer aa komme med inn paa wordpress, men ikke videre for aa publisere innlegg, saa dette publiseres gjennom pappa. Er kommet til Shanghai, hvor vi skal vaere i et par dager. Denne byen er fantastisk, urban, internasjonal, stor og fylt av kinesere. Har allerede innsett utfordringen med aa laere meg dette spraaket. Jeg hakker frem de faa tingene jeg kan og kinesere som ikke kan engelsk tror jeg kan spraaket deres og snakker i vei uten at jeg forstaar noe. Kinesere som kan engelsk derimot svarer overbegreistret at jeg snakker bra kinesisk og fortsetter aa snakke paa engelsk.

Naa skal jeg ut aa oppleve Shanghai, saa blogge-problematikken faar jeg ta senere men det er mulig at jeg maa opprette ny blogg.

 

-vi blogges.

 

ps – lagt ut av Maries pappa den 11. juli – dette skjedd for tre dager siden. Nå er Marie kommet til Nagjing(?) og er klar for sommerkurs fra mandag.

Kinesisk problem nett

Sitter paa hotellet og irriterer meg over kinesisk nettverk allerede. Jeg kommer meg ikke inn paa bloggen min, fordi nettet vil ikke aapne siden min. Klarer aa komme med inn paa wordpress, men ikke videre for aa publisere innlegg, saa dette publiseres gjennom pappa. Er kommet til Shanghai, hvor vi skal vaere i et par dager. Denne byen er fantastisk, urban, internasjonal, stor og fylt av kinesere. Har allerede innsett utfordringen med aa laere meg dette spraaket. Jeg hakker frem de faa tingene jeg kan og kinesere som ikke kan engelsk tror jeg kan spraaket deres og snakker i vei uten at jeg forstaar noe. Kinesere som kan engelsk derimot svarer overbegreistret at jeg snakker bra kinesisk og fortsetter aa snakke paa engelsk.

Naa skal jeg ut aa oppleve Shanghai, saa blogge-problematikken faar jeg ta senere men det er mulig at jeg maa opprette ny blogg.

 

-vi blogges.

 

“dagen-der-før”

Ja, datoen er 6. juli, og i morgen, om 22 timer for å være nøyaktig, reiser jeg til Kina for 6 måneder. Har reist mye i mitt liv men aldri før har jeg følt meg så lite klar for en tur som jeg gjør i skrivende stund.

Er jeg klar for dette? Fysisk sett er alt i finfin orden, klærne er nyvasket, baggen er pakket, kamera er oppladet, penger er vekset og visumet kjøpt. Psykisk sett derimot er ting på et annet plan. Skulle jeg eksamineres av profesjonelle hadde jeg nok endt med diagnosen reisefeber, en følelse jeg ikke kan huske å ha hatt noen gang tidligere. Jeg har vondt i magen, vondt i halsen, det knyter seg i nakken og jeg føler ting er ugjort. Vet ikke hvorfor jeg har det som jeg har det. Mulig det er grunnet all aktivitet den siste måneden, men jeg velger føreløbig å ikke skylde på mitt aktive liv. Sier det en god gammeldags reisefeber og dette med stort håpe om at den gir seg snart. For reise, det skal jeg uansett. China -here I come!

-vi blogges

1 uke til avgang

Det er naa kunn en uke igjen og jeg stikker til Kina. Hva gjör jeg saa for aa forberede avreise? Jo, drar paa Hove festivalen og tar en uke ferie i Frankrike. Timeplanen min er fullbooket og jeg klarer forelöbig aa fölge. Bare redd for at jeg ikke er utvilt naar avreise dato kommer og at kroppen först demonstrerer og slaar meg ut naar jeg ankommer Kina.

Enormt mye har har skjedd siden jeg sist blogget. Jeg hadde akkurat vunnet festivalpass til Hove og dro fra Bodö en dag tidligere enn planlagt. Dagen etter (mandag for en uke) siden hoppet jeg, Benedicte og en kompis av henne paa bussen ned til Hove. Festivalpasset fra p3 gav meg automatisk plass i finalen for aa vinne livstidspass og ilöpet av uken paa Hove blogget jeg, med enorm god hjelp fra Benedicte, festivalopplevelsene vi hadde. Vi blogget i form av mobilbilder med en passende tekst som ble sendt inn til p3 og lagt ut paa p3s nettside. Sjekk ut  http://nrkp3.no/mobilblogg/ og bildene vaare med tekst som avsluttes med holla hove. Etter 4 dager paa Hove begynte jeg virkelig aa sette pris paa festivallivet, et liv jeg tidligere har hatt liten kjennskap til. Men naar man virkelig begynner aa trives en plass er det ogsaa typisk at man maa forlate og paa torsdagen pakke jeg tingene mine og dro tilbake til Oslo. Natt til fredag ble brukt til aa legge ting ned i esker, organisere utflyttingen min fra pilestredepark og aa rekke flyet mitt til Paris kl0700.

Selv om jeg hadde forlatt Hove, var jeg ikke helt ferdig med festivalen. Paa fredagen var kaaringen av livstidspasset direkte paa Radioresepsjonen fra Hove og Benedict skulle stille opp og motta det om seieren gikk til Holla hove-bloggerne. Og joda, vi vant og jeg fikk med meg det hele over telefon. Jeg satt paa det tidspunktet alene paa toget til Angoleme og hylte til naar jeg hörte Benedictes navn bli ropt opp paa andre siden av telefonlinjen. Fikk en del oppmerksomhet fra folkene rundt meg og jeg tror ikke de forsto mer naar jeg löp graatende ut paa toalettet. Naa blir det altsaa Hove paa livstid. Det som er trist i all gleden av aa vinne er at Benedicte ikke fikk samme premie. Hun har vaert like aktiv som meg. Jeg har gjort litt mer sprell enn henne, blaast opp en kondom, besvimt paa Jay-Z konsert, spurt om radioresepsjonen var villige til aa pröve kondomer av grisetarmer ect. Men da har Benedicte staatt for bildet og uten henne hadde det nok ikke blitt like bra bilder. Situasjonen var at p3 bare hadde ett livstidspass aa gi ut og siden det var jeg (med god hjelp fra Mathilde og Margrethe http://nrkp3.no/author/p3s-videokonkurranse/ ) som hadde vunnet festivalpasset, var det mitt navn som ble registrert som deltager i finalen og jeg som ble rettslig vinner til livstidspasset. Föles ikke rettferdig, men Benedicte ; jeg skylder deg en stor takk og du vet jeg spytter inn 50 % av festivalpasset til neste aar. Det var först og fremst du som gjorde festivalopplevelsen min komplett og Hove er for alltid vaar greie.

Ble litt oppmerksomhet rundt Hove. Relatert artikkler http://www.agderposten.no/article/20080623/LOKAL8/172704383/1004/FORSIDEN  http://nrkp3.no/oslolosen-delar-ut-livstidspass-i-dag/

Akkurat naa er jeg i Toulouse og besöker den gamle vertsfamilien min. I helgen var jeg i Charante i bryllupet til en fransk venninne. Paa onsdagen drar jeg opp til vestkysten og skal besöke noen gamle venner. Ferie vet jeg ikke helt om jeg vil kalle denne uken, men det er godt aa vaere tilbake. Saa pröver jeg aa ikke tenke paa at det kunn er en uke igjen til jeg flytter, at det har vaert oversömmelse av kloakk leiligheten, at jeg fortsatt ikke har flyttet ut av den og fortsatt ikke har faatt repetert kinesisken jeg bör kunne för avreise.

-vi blogges

bloggen erklæres nå for åpnet.

Det er idag 2 uker og 2 dager til jeg forlater landet og vender snuten mot den østlige delen av verden. Dagen markeres med å lage bloggen og mitt bloggeeventyr har nå offisielt startet. Bloggen er oppe, snoren er klippet, champagnenflasken er åpnet og jeg sverger jeg satt her på kjøkkenbordet og nynet en liten fanfare.                                                                                                                                                                                             Hva jeg kommer til å blogge om er enda uvisst da jeg aldri før har blogget. Tenker per idag at det kommer oppdateringer om hvordan jeg har det, hva jeg opplever og hvordan jeg takler livet som student i Kina ect. Hovedmålet med bloggen er vel i utgangspunktet å formidle mine opplevelser til alle som måtte være interessert. Men kan ikke lover at jeg plutselig også går dypere og kommuniserer livsfilosofier og andre tanker jeg gjør meg. Læreren vår, Liu Laoshi sa for en stund tilbake at vi iløpet av oppholdet kommer til å finne oss selv. Ser ikke helt at dette kommer til å bli tilfelle, men om jeg finner meg selv der borte, lover jeg å blogge om det også. Spennende kommer det iallefall til å bli og jeg ønsker meg selv lykke til med bloggingen!